Hjertekraft

Det var en gang to «sjelevenner» som møttes i rom, tid og tilstedeværelse. Det var glød, kjærlighet og gjensynsglede ved aller første berøring. Tonen ble satt og dansen var øyeblikkelig i gang. Det føltes som de alltid hadde vært og alltid skulle være. «They were meant to be». Bestevennene skled inn i hverandre og ble til ett. Et begynnende lite vesen, fullt av potensiale, dypt og trygt inne i mammas kjerne.

Straks det spirende vesenet fikk grobunn i livmorens oase, vokste det elegant i en eksponentiell fart. Tidlig oppstod behovet for en bredere tilgang av næring, en høyere forbrenning og et funksjonelt stell. Allerede etter bare 3 uker in vivo måtte den ferske tilblivelsen derfor lage seg et større «hjerterom» og forme sitt første organ - Et multiteleologisk organ som tilførte næring samtidig som det fjernet avfall underveis. For å spare krefter ble organet økonomisk plassert i midten av kroppen, og fikk slik sitt latinske navn - «Cor», som betyr kjerne. De gamle indoeuroperne kalte det «Kèrd» som minner om det danske ordet «kærlighet». Vikingene brukte navnet «Hjarta» som står for modig. 

Hjertet er kroppens første og eldste organ. Det fungerer som en dynamisk muskelpumpe som sørger for blodsirkulasjon til hele kroppen. Det er omtrent på størrelse med din egen knyttneve og veier cirka 1/3 Kg. Hjertet består av to halvdeler. Den høyre siden mottar oksygenfattig blod fra kroppen. Blodet pumpes herfra ut til lungene for å «hente» oksygen. Den venstre siden mottar det oksygenrike blodet (fra lungene). Dette pumpes videre ut til resten av kroppen via hovedpulsåren (aorta). Denne «todelte» pumpingen av blodet skaper trykkendringer som vi kaller for «hjerteslag» eller puls. Pulsslagene kan både kjennes (med fingrende over arteriene) og høres (med hjelp av et stetoskop på brystet).

Hjertet har to lyder. Den første hjertelyden skapes når blodet går inn til hjertet og klaffene i øvre del lukkes. Dette skjer like etter hjertets sammentrekningsfase (systole). Den andre hjertelyden høres når blodet pumpes ut av hjertet og klaffene i nedre del lukkes. Dette skjer like etter hjertets hvilefase (diastole). Forholdet mellom systolen og diastolen benevnes medisinsk som blodtrykket vårt. Det måles lett med hjelp av et stetoskop og en trykksensor (rundt armen). Blodtrykket forteller om hjertets og kroppens helsetilstand. Normalt sett skal det være rundt 120/80mmHg. Både for høyt og for lavt blodtrykk kan være helsetruende. Blodtrykksmåling er en vesentlig del av en god helseundersøkelse. 

I Østen sies det at da hjertet tar sitt første slag går sjelen inn i kroppen. Ingen vet helt sikkert hvorfor hjertet tar sitt første slag, men at det er nødvendig for liv er det liten tvil om. Østlig filosofi ser på hjertet som følelsenes hus. Tatt i betraktning hvordan hjertet slår raskere når vi har sterke følelser som forelskelse, glede, spenning og nervøsitet er det kanskje ikke så rart? Også bibelen kobler hjertet opp mot følelser. I følge denne blir hjertet antatt for å være et slags «kontrollsenter» hvor alle våre beslutninger blir tatt. Det styrer vilje, verdier, hensikter og valg. Tradisjonelt sett er hjertet kjernen til hvem du egentlig er.

Den du egentlig er kan lett anerkjennes ved en enkel øvelse: Gjør deg selv en tjeneste, sett av bittelitt tid og gi deg selv en gave. Ta hånden på ditt eget hjerte samtidig som du sier til deg selv; «jeg ser deg». Wow, her gir du deg selv en kombinasjon alle de 5 ulike kjærlighetsspråkene på en gang (ord, berøring, tjenester, gaver og tid). For en kraft.

Det sies at størst av alt er kjærligheten, og kjærligheten heler. Vær god med deg selv. Det fortjener vi alle. Vær takknemlig for livet og send gjerne litt kjærlighet ut fra hjertet ditt til dem du er glad i (og resten av verden). Vær en god rollemodell og skap en sommerfugl effekt. "Set yourself free, and be the one you were meant to be" Det er kanskje slik vi endrer verden?